Kilder og metode
Kilde: SSB tabell 05940 (NLOD). Kartgrunnlag: Kartverket. Kartet viser endringen i
gjennomsnittlig antall igangsatte boliger per år, snitt 2023–2025 mot snitt 2015–2019,
i prosent. Årene 2020–2022 er holdt utenfor: nullrente, materialprissjokk og deretter
renteøkning gjør de årene til et dårlig bilde på en normal periode.
Igangsatte er valgt fremfor fullførte fordi byggestoppen treffer
igangsettingen først; fullførte boliger henger ett til to år etter. Historiske tall
er lagt på dagens kommunestruktur. Delte kommuner er lagt til hovedarvingen:
Stokke → Sandefjord, Tysfjord → Hamarøy og Snillfjord → Orkland. Haram var del av
Ålesund 2020–2023; for Haram og Ålesund brukes derfor snittet av 2024–2025 som ny
periode, og det samme gjelder de økonomiske regionene Ålesund og Ålesund omland.
Økonomiske regioner følger SSBs standard (Klass 108, 2024-inndelingen) og er
summert fra kommunetallene. Kommuner uten igangsatte boliger i 2015–2019 vises
uten farge, siden prosentvis endring ikke kan beregnes.
Boligpris: SSB tabell 06726, omsetning av boligeiendom med bygning i fritt salg.
Tallet er gjennomsnittlig kjøpesum per omsetning, ikke kvadratmeterpris, så det
påvirkes av hva slags boliger som faktisk ble solgt. Kronene er nominelle og
ikke justert for prisvekst ellers i økonomien. Snittet er vektet: samlet
kjøpesum delt på samlet antall omsetninger i perioden, slik at sammenslåtte
kommuner og økonomiske regioner blir riktige. Kommuner med under
10 omsetninger per år i en av periodene vises uten farge på priskartene;
med så få salg svinger snittet for mye.
Per 1 000 innbyggere: SSB tabell 06913, folkemengde 1. januar. Raten er
igangsatte boliger i perioden delt på summen av folketallet i de samme årene.
Kommuner som vokser må bygge flere boliger for å holde samme rate, så dette
kartet er strengere mot vekstkommunene enn det rene antallet.
«Pris mot bygging» setter de to tallene sammen. Grensen for bygging er null
endring. Grensen for pris er prisveksten i landet samlet, ikke null: nominelle
boligpriser steg i nesten alle kommuner, så en grense ved null ville gitt ett
eneste fargefelt. Mørkerødt er dermed kommuner der boligene har blitt dyrere
enn i landet samlet samtidig som byggingen har falt. Punktdiagrammet viser de
samme kommunene som rangeringslistene, altså de med minst 20 igangsatte
boliger per år i 2015–2019.